Jeg har skrevet om dette bildet før. Da skrev jeg om at når du møter redsel med åpenhet, kan du finne nye og sterke sider ved deg selv.
Men det er ikke alltid så lett.
Noen ganger er det ikke så viktig å forstå å lære de store tingene. Noen ganger trenger man bare komme seg gjennom dagen. Og da er det de små tingene det handler om. Å få en oppløftende sms, et smil, en kopp nykværnet kaffe, en solstråle på puten - eller rett og slett noen dype pust og frisk luft.
For at det skal bli skygge må det være lys. Så på tunge dager; se etter de lyse, små tingene som omgir deg.

Jeg skal innrømme det... Etter at jeg fikk en valp er jeg mer oppmerksom på hva hun finner å spise på - enn hjertespor...
Jeg ble derfor glad over å finne dette hjertet på et av mine favorittsteder i Oslo - Botanisk hage - mens jeg luftet Ellie.
Det er kritt hvitt. Lysende. Sterkt. Rent. Innerst i våre hjerte er det slik. Jeg tror det. At alle har et rent og kjærlighetsfyllt indre. Det er vår essens. Men vi er flinke til å rote det til. Med følelser, tanker, vår fortid og redsel...
Når du kjenner på disse tingene - prøv å la det inneste få være det som kommer ut.

Vi er i 2013. Et blankt ark. Men er ikke hver dag, hvert sekund et blankt ark?

Vi tar hele tiden valg som vil påvirke oss og andre. Det er lett å gripe til det som ligger på overflaten, være negativ - å kritisere andre. Da handler det ikke om oss. Men hva får ut av det? Selvhevdelse? Nei.

Jeg beunderer de som velger å se på utfordringer som muligheter. De som tar tøffe valg og står for dem. De som åpner sitt hjerte og forteller om sin sårbarhet.

Tørr åpne og dele - snakke og handle fra hjertet. Det vil påvirker de du møter. Fordi det som kommer fra dypet er vakkert og ekte. Det inspirerer og beunder.