Som mange av dere vet har jeg en pågående kunstutstilling på Dalype Galleri. Det var åpning forrige helg. 2 dager før åpningen traff jeg en dame som banket på galleridøren mens vi hang opp bilder. Hun fikk komme inn, og fortalte meg en sterk historie om den største sorg en mor kan oppleve - å vite at hun snart vil miste sitt barn til sykdom. Hun delte med meg, uten å kjenne meg. Hun fant trøst i noen av mine bilder. Hun fant et lite pusterom i "mitt rom". Det er en gave hun gav meg. Denne kvinnen har gjort et sterkt inntrykk. Hun våget dele sin sorg med en fremmed. Hun fant en påminnelse til seg selv om at sår kan gi styrke, og at vi må velge hvordan vi skal komme oss gjennom dem. Ved å se noe fint i de små øyeblikkene. "Rosebusken min vil fremdeles vokse", fortalte hun meg. Roser har torner, men torner har og roser. Hjertevarmen strømmer til deg, min nye venn. | Bruk din hjertevarme på andres kalde dager. Skap en varm november. |