Det er en stille morgen i Oslo. Pulsen er i hvilemodus etter gårsdagens fest. Et nytt år. En ny start. Det er godt å ha tid til ettertanke og refleksjon. Å sette seg nye mål, men ikke stille for store krav. Etter en veldig hektisk høst/vinter (ja, kanskje egentlig hele året...) har kroppen min nok en gang gitt meg beskjed om å ta en pause. Gå litt i hvilemodus. Når opplevelsen av "slitenhet" tar overhånd drømmer man om å bare komme opp på streken. Den rette streken. Opp av gropa. Det trenger ikke være så store høyder, bare det ikke er så dype daler. Det er vanskelig å se helheten. Det jo slik at når den rette streken varer for lenge så stopper det. Alt blir "hverdag". Hjertet stopper. Du blir likegyldig. Hvem ønsker vel det? Hjertet trenger nedturer for å få oppturer. Livet er en rytme. En puls. For å få hjertet til å bli sterkt trenger vi jobbe oss gjennom motbakkene slik at vi tar noen nye valg som er bra for oss. Jeg ønsker deg en god start på det nye året. Godt nytt år! |