Hverdagshjerte

Ei venninne ble litt overrasket i går når jeg fortalte om hvordan hverdagen som selvstending næringdrivende men og å være alene om "alt" fortoner seg. Hun får det meste av aktiviten min med seg på Facebook. Jeg får til ting; holder kurs, maler, selger, produserer, er ute på turer og lever et godt liv etter mitt eget hjerte. Det vil ikke si at jeg ikke kan bekymre meg over regninger jeg står alene om, å få nok kursdeltagere, at Ellie får lite turer en dag, at jeg skulle ønske jeg hadde vært bedre på mye, at jeg skal levere gode løsninger for kundene mine og at oppvasken hoper seg opp på mitt nye kjøkken...
Vi har alle hverdager og hverdagsbekymringer.
Jeg har fokus på å gjøre noe ut av det som kommer som utfordringer. Jeg kjenner en trygghet i at jeg gjør det som kjennes rett i hjertet, og tenker at da vil jeg få det til. Det er der styrken ligger. Hverdager er prosessen - og den synes jeg er viktigere enn målet.
Er det derfor oppvaskhanskene er gule og ikke grå?
Så vi skal se gleden i å gjøre rent fordi vi vet det gir en god følelse etterpå? Ser du gleden i arbeidet og prosessen får du mer ut av målet.
God hverdag!