Rester fra et bål

Min sjelsutbrettende utstilling "Truth be told" er over. Det har gitt meg ny giv og stor styrke å tørre dele av meg selv. Det er ikke alltid like lett, men det gir en befriende følelse. Når du først har begynt er det vanskelig å stoppe. Selv om det og gjør deg mer sårbar.
Men hvorfor er vi så redd for å vise oss sårbare?
Er det fordi vi er så redd for skuffelsen? For store følelser? For at det kan gjøre vondt?

Jeg tror at ved å tørre åpne oss for sårbarheten, vil vi finne egen styrke og kanskje gi noe fint til et annet menneske. Et sant hjerte vil overleve et utbrent bål.

Nothing is lost that is spoken from the heart.